En Møysaltur

 Foto:Møysaltur  - Øvre Møysalbre Foto:Møysaltur - Øvre Møysalbre

Vill nordnorsk natur på sitt beste. Besøk Lofoten og Vesterålens høyeste fjell 1262 m.o.h., en tur som omfatter alt fra båtseilas på Lonkanfjorden til fottur gjennom kystnatur og alpine omgivelser, og med vandring over isbreen og en fabelaktig utsikt som belønning. 

I en artikkel i VG i mai 2009 rangerte profesjonelle turgåere Møysalen som Norges beste naturopplevelse.

TURBESKRIVELSE 

"Møysalen står for mange som både himmel og helvete. Himmel for dem som klarer å overvinne seg sjøl og slite seg til toppen. Helvete for dem som i årevis har gått og sett mot denne forgjettede toppen – med ønske om å komme dit.

Foto: Møysaltur - MøysalenFoto: Møysaltur - MøysalenPå båtturen fra moloen på Hennes og innover Lonkanfjorden passerer vi de gamle seterhusene på Sætran, som ligger på sørsida av fjorden. Inne i Lonkanfjorden går første etappe inn Norddalen, langs det gamle jernbanesporet og forbi slagghaugene etter gruvedrifta.

Terrenget her er slakt, men så begynner stigningen. Først 500 meter i bratt terreng opp til Memuruskaret, og deretter 20 minutter til elva, der vi tar en velfortjent matpause. Deretter nye 300 meter opp, til nedre Møysalbre.

Etter storbreen kommer vi på ei ny egg. Her, fra Møysalaksla på 840 m.o.h., kan vi se Sortlandsbrua i nord, Hadselbrua i vest og se ned på de puslete lofotfjellene.

Rett under oss ligger Øvre Møysalvatn, der isen ennå, ut i august, ligger i flak. Nå kommer de tøffeste partiene på hele turen. I sær for dem med tilløp til høydeskrekk.

Tau og kjetting er flere steder nødvendige hjelpemidler. De som våger å se opp og ned, kan nyte både tur Foto: MøysalturFoto: Møysalturog utsikt på en klarværsdag. Men det skjer også at tåkakommer krypende og legger seg som et teppe i den veldige fjellheimen.

Og kanskje er det best å ikke se så mye den kommende halvtimen.

Tåka demper høydeskrekken og gir alle en følelse av trygghet der vi går i ei lang taurekke; som et tusenbein. Likevel slipper ikke den underlige følelsen av at det er temmelig bratt rundt oss taket.

Som ei åpenbaring stiger vi ut av tåka. Vi står foran toppbreen og ser toppen like der framme. 

Vi går i små grupper bort over egga, godt festet i tau som er sikret av guiden. Bortover det grå teppet stikker det her og der opp tinder, som ei spikermatte fra Møysalen til Kebnekaise.

Foto: MøysalturFoto: MøysalturDet er tid for mat og drikke, appelsin og fotoapparat. Og så må man skrive seg inn i ”manntallet” – gjesteboka på toppen.

Glemt er svette og blod, surklende fottøy, gelefylte knær og melkesyre i lårmusklene.” Alf Oxem