Med Senja turlag til Møysalen

foto svein heitmann foto svein heitmann Lørdag  4. august var vi hele 32 personer fra Senja Turlag som skulle bestige Møysalen ved hjelp av Møysaltur og deres dyktige guider. Gjennomsnittsalderen i gruppa var høy, eldste mann 79 år og eldste kvinne 74 år – kunne dette gå bra? Vi starta med freidig mot kl 08:00, og det enestående gode været gjorde at vi var mange som glemte at grunntreninga for denne turen nok ikke var helt patent. Første etappe inn Norddalen gikk greit for alle, vi er veldig spreke på flat mark.


Men så begynte stigninga – 500 meter i bratt terreng ble tøft – og vi måtte be om ekstrapauser.
Guidene viste stor forståelse for våre anmodninger, selv om de nok allerede da forsto at denne turen kom til å ta langt mer enn de 8-9 timene som var antyda fra Møysaltur. Vi slet oss opp til elva der vi tok en velfortjent matpause, men du verden hvor tungt det var å få maskineriet i gang igjen da vi begynte å gå.
Heldigvis var dette den letteste delen av turen, og vi begynte å få igjen troa på at dette skulle vi greie.

foto  svein heitmann - Over breenfoto svein heitmann - Over breen

Men det skulle bli verre, det ble klatring i berg , et par steder så bratt at det var lagt ut kjetting. Men oppover gikk det, sakte, men sikkert. Og guidene oppmuntret, og var slett ikke sure for at turen ikke gikk så fort som vanlig. Kanskje de var litt imponert over  de av oss som gikk mer på stahet og vilje enn på kondisjon. Da vi fikk breen på toppen i sikte,gikk alt mye lettere.  Og det var gode pauser å ta med da alle skulle sikres med tau for å passere breen.

 

 

Og opp kom vi, mektig stolte, og overveldet over den praktfulle utsikten. En stor tåkedott skjulte sikten mot Stetind og Kebnekaise, men ellers så vi  uendelig langt i alle retninger.  Det var en av deltakerne som bemerket at nedturen ble en stor nedtur, et øyeblikks uoppmerksomhet kunne være
skjebnesvangert. 

På toppen av Møysalen  foto svein heitmann På toppen av Møysalen foto svein heitmann

Og så var det knærne da, de protesterte mot en slik uvant belastning. Og krampa lå på lur i legger og lår. Men ned kom vi uten store uhell, og kl. 20:30 var alle tilbake på Hennes etter en tur som er blitt en opplevelse for livet og som anbefales på det terkeste. Stor takk til alle vi hadde med å gjøre på denne turen:
administrasjon, guider, skippere og kafepersonale.

 

For Senja Turlag
Kirsti  Lange